I kunstgjødsel er det mye nitrogen, - som plantene trenger. Og kunstgjødsla er så lett opptakelig, at plantene kan få for mye av det - for raskt. De kan forvokse seg, og bli mer utsatt for sykdom.
Hvordan kan plantene i det økologiske landbruket få det nitrogenet de trenger når man ikke bruker kunstgjødsel ? For det første gjødsler man med naturgjødsel (møkk og urin). Men blant annet pga. fordampning av nitrogen til luft, trenger plantene mer nitrogen enn det er i gjødsla. I lufta er det svært mye nitrogen, hele 70 %. Men kornplanter og timotei klarer ikke å trekke ut nitrogenet fra lufta. Det gjør derimot andre planter som kløver, vikke, belgvekster mm. Og disse sås samtidig med kornet eller graset. Disse hjelpeplantene fører nitrogenet gjennom stilken og lagrer det i knoller under jorda i symbiose med bakterier. Nitrogenet kan deretter brukes av de nærvoksende plantene.
Første høsten vokser kornet opp til modning, og blir høstet. Andre året kan en høste gras til fòr til dyra av alle tilleggsvekstene. Så har man spart en så-operasjon. Alt blir sådd samtidig. Tradisjonelle gårder som har dyr som trenger høy/gras, har også begynt å gjøre så disse nitrogenfikserende vekstene samt ha vekstskifte (bytte på vekster fra det ene året til det andre). For korn bør ikke vokse flere år etter hverandre på samme jordstykket pga utarming av jorda.
Gjødsel er ikke bare gjødsel. Mineraler og grunnstoffer som har vært innom et dyr eller en plante kalles organisk i motsetning til uorganisk / kjemisk. Plantene har bedre av å gjødsles med organisk gjødsel enn av kjemisk gjødsel (kunstgjødsel - nitrogen, fosfor, kalium). Nitrogenet i kunstgjødssla kan bli for lett opptagelig for plantene, og kornet kan vokse for fort med fare for "legde" (åkeren legger seg for vind og regn). For å få kornet til å spire på kortere aks, sprøyter det konvensjonelle landbruket med et hormon kalt "stråforkorter". I tillegg sprøyter det konvensjonelle landbruket med giftstoffer mot sopper, midd og uønskede innsektangrep. Økologisk landbruk ser det som en ulempe at man skal bruke gift for å produsere mat.
Økologisk landbruk har også andre kjennetegn. Dyrene skal ha økologisk fòr, og mest mulig av fôret skal være dyrket i nærmiljøet (kortreist mat) for å unngå transport og dermed øket forurensing og unødvendig energiforbruk. Selvforsyning i tilfelle krise, er også en tilleggsgevinst ved kortreist mat (mat dyrket der folk bor). Det stilles strenge krav til dyrehelse og miljø, blant annet krav til daglig lufting av dyra. Det er også endel medisiner dyr fra økologiske bruk ikke skal få. Og alt dette blir kontrollert årlig av et statlig tilsyn som kalles DEBIO. Kjennemerket er en grønn Ø og gule bokstaver.
Foreløpig har vi ikke grønnsaker dyrket på Aarholt-tunet, men fôret og sauene er økologiske. Nabogården "Solli" har økologisk melk, og noe grønnsaker.
Brødbaking på Aarholt-tunet:
En av de spennende aktivitetene på gården, er baking i gammel bakerovn. Det er en svært sosial aktivitet, og det smaker så godt å spise brød med smør, syltetøy og rømme etter at brødet er ferdig.
Hovedside